Słownik norwesko-polski KERNERMAN

Wyszukiwanie

grunn 1

gɾʉn
n m

  1. jordoverflate, jordbunn, fastmark; landområde, eiendom - ziemia
    • befinne seg på norsk grunn - znajdować się na norweskiej ziemi
    • gå fra gård og grunn - gå konkurs, miste alle eiendommer - splajtować
    • ha fast grunn under føttene - føle seg sikker - mieć stabilny grunt pod nogami
    • råde grunnen (alene) - være herre over noe, ikke ha noen rivaler - rządzić niepodzielnie
    • være på gyngende grunn - være usikker - być na niepewnym gruncie
  2. underlag - podłoże nt
    • steingrunn - podłoże skalne
    • i grunnen - egentlig - w zasadzie
      • Det var i grunnen like greit. - To było w zasadzie równie łatwe.
  3. havbunn; grunt sted, mots. dyp1 - mielizna f
    • trekke skipet av grunnen - ściągać statek z mielizny
    • gå til grunne - bli fullstendig ødelagt - upaść
      • Det bysantinske rike gikk til grunne i 1453. - Cesarstwo bizantyńskie upadło w 1453.
  4. motiv, årsak - powód m
    • Det er ingen grunn til bekymring. - Nie ma żadnego powodu do zmartwień.
    • Hva er grunnen til at du gjorde dette? - Co jest powodem, dla którego to zrobiłeś?

Musisz być zalogowany, aby korzystać z testera słówek.

Każde sprawdzane w słowniku hasło możesz dodać do testera, a później powtarzać sobie w nim cały dodany przez Ciebie materiał.

Dodaj do testera

Zauważyłeś jakiś błąd? Poinformuj nas mailem na adres [email protected].